INTER-CITY-TRIANGELET VIL BINDE ØSTLANDET SAMMEN

NETT Intercity_XLRegjeringen er nå i innspurten med Nasjonal Transportplan. Et av de spørsmål det knytter seg størst spenning til, er hva som skal skje med InterCity-utbyggingen. Det er planer om å oppgradere jernbanenett og materiell på Østfoldbanen til Halden, Vestfoldbanen til Skien og Dovrebanen til Lillehammer. Reisetiden Oslo – Lillehammer vil bli redusert fra 2 timer og 14 minutter, til 1 time og 23 minutter. Oslo- Skien fra 2 timer og 45 minutter, til 1 time og 36 minutter. Oslo – Halden fra 1 time og 45 minutter, til 1 time og 8 minutter.

Det er allerede kommet to rapporter iår som analyserer InterCity-planene. Rapporten fra Vista Analyse konkluderer med at full utbygging vil være lønnsomt. Den andre, fra Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt, konkluderer med at full utbygging vil være “meget ulønnsomt”. Den siste rapporten anbefaler å stoppe utbyggingen i Fredrikstad, Tønsberg og Hamar, iallfall inntil det blir bedre kapasitet for fremføring av tog gjennom Oslo.

I så store og viktige prosjekter som InterCity, må man se på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et større perspektiv. Full InterCity-utbygging vil gjøre det lettere for folk å bo og jobbe på forskjellige steder. De mange som jobber i Oslo, vil kunne bosette seg lengre ute i distriktene og derved redusere pressproblemene i hovedstaden. Full InterCity-utbygging vil binde Østlandsregionen sammen. For reiselivet vil et velfungerende InterCity togtilbud være en stor styrke. Ikke minst destinasjoner og hoteller i “innlandet”, vil bli lettere tilgjengelige, f.eks. for møter og konferanser, samt at det blir generelt enklere og raskere å bevege seg rundt i landsdelen med kollektivtransport.

Det norske veinettet trenger også store investeringer for å komme opp på nivå med land vi liker å sammenligne oss med. Slik Norge ser ut, og med det befolkningsgrunnlaget vi har, vil veitrafikken alltid være viktigst. Så i norsk samferdelsepolitikk kan det ikke være enten eller, men både og!

H.K.

Fra lederartikkel i HRR 1/2013

About hkp