NÅ KOMMER SELVRANSAKELSEN?

Norge har i løpet av de siste fem årene doblet – fra 120 til 245 millioner kroner – de årlige bevilgningene til markedsføring i utlandet. Nesten 1 milliard offentlige kroner er tilsammen brukt på Innovasjon Norgesreiselivsaktivitet siden 2005. Det har imidlertid ikke vært noen systematisk måling av om pengebruken har hatt noen effekt, skriver Aftenposten.

– Men nå får vi på plass et system som bedre forteller oss hva som virker og hva som ikke virker, sier næringsminister Trond Giske (Ap) til Aftenposten. Men næringsministeren vil ikke lenger dele ut penger til utenlands-PR uten å vite om det virker.

Nå har også Giske oppdaget det som HRR og HRRNett har påpekt lenge: Norge får færre turister og taper markedsandeler til tross for at staten bevilger mer og mer penger til markedsføringen av Norge som turistnasjon. Når kommer selvransakelsen i norsk reiseliv?

Aftenposten skriver at Sverige tar en stadig større andel av turistene som kommer til Skandinavia, mens Norge taper markedsandeler. Men Norge bruker mest på markedsføring: 100 millioner kroner mer enn svenskene i fjor.

HRRNett har ved flere anledninger advart mot at Norge er i ferd med å bli en taper i internasjonalt reiseliv – tross økte bevilgninger til markedsføringen gjennom Innovasjon Norge. Vi har ment at utviklingen burde føre til en debatt om vi får tilstrekkelig effekt av markedsdføringsmidlene og om vi tar de riktige grepene. Men det er dessverre typisk for norsk reiseliv at man er lite lydhør overfor advarsler, alt for snar til å oppfatte innspill “utenfra” som kritikk og for rask til å gå i skyttergravene. Det er knapt debatt i reiselivet i dag. Stort sett sier og mener alle det samme hele tiden, og det helt uavhengig av hva som skjer i verden for øvrig. Folk som våger å ytre seg kritisk eller annerledes, risikerer å bli latterliggjort eller satt på en slags svarteliste. Alle skal gå i takt og mene akkurat det samme hele tiden.

Mangelen på åpenhet og debatt i norsk reiseliv medfører en farlig innkapsling som hindrer tilsig av nye tanker og impulser. Det er noe statisk og forutsigbart – og lite kreativt – over norsk reiseliv for tiden. Man er mer opptatt av hva politikerne og samfunnet kan gjøre for reiselivet enn over hva man selv kan og bør gjøre. Hvert år krever reiselivet mer offentlige penger til markedsfrøringen. Og hvert år bevilger politikerne mer penger. Men når resultatene uteblir, kommer bare kravet om enda mer penger….

Når et fotballag stadig taper kamper, kommer gjerne kravet om ny trener, ny strategi, nye spillere. I reiselivet skylder man på statistikken, konjunkturene, valutaen, poltikerne, tilfeldigheter…men nesten aldri på seg selv!

About admin