EN STADIG VIKTIGERE NÆRING, SOM REGJERINGEN HELLER BURDE STIMULERE

NETT-Statsbudsjettet-2015_largeHva skal vi leve av i Norge i årene fremover? I hvilke bransjer skal veksten i antall arbeidsplasser komme, slik at vi har jobber å tilby? Dette er spørsmål som både folk flest og mange politikere lurer på. De to store vekstnæringene for tiden er helse- og omsorgsyrker og ikke minst innvandringsbransjen, men for å skape nye verdier må vi også ha industri- og servicebedrifter i privat sektor. Norsk reiseliv har alle forutsetninger for å kunne vokse i betydning til en enda større næring, som kan gi arbeid til mange tusen nye medarbeidere.

Politikerne har lagt tilrette incentivordninger for bransjer de mener er viktige for landets økonomi og sysselsetting, f.eks. petroleumsindustrien. Reiselivet omfattes ikke av noen slike ordninger. NHO Reiseliv og andre er bekymret for at norsk reiselivsbransje nå skal bli pålagt ekstra byrder.

Reiselivet sysselsetter titusenvis av mennesker i alle aldre, godt fordelt over hele landet, både i byer, bygder og utkantstrøk. Bransjen kan tilby et bredt spekter av forskjellige jobber, fra begynnerstillinger for ufaglærte, til mer spesialiserte jobber som krever betydelig kompetanse. Reiselivet er også en av de få bransjene der det fremdeles går an å jobbe seg oppover i systemet. Det er ikke umulig å starte i oppvasken og ende som hotelldirektør, hvis det er det som er målet. Poenget er at vår bransje tilbyr store muligheter for mange, nesten uansett utgangspunkt.

 29% av hotellene ikke i skatteposisjon

Store deler av reiselivsbransjen kan se tilbake på et godt år, men alle vet at utfordringene står i kø fremover. Den svake kronekursen har gitt oss et lite pusterom, for tiden oppfattes ikke Norge lenger som et så ekstremt dyrt ferieland som tidligere. Derfor oppfatter mange i bransjen det som et slag i ansiktet fra regjeringen når den i statsbudsjettet foreslår å øke reiselivsmomsen fra 8 til 10 prosent.

Det er ikke bare hotellovernattinger Regjeringen Solberg synes er for billige i Norge, også tog-, ferge-, fly- og bussbilletter, billetter til fornøyelsesparker, heiskort i alpinanleggene, etc. skal bli dyrere, hvis regjeringen får flertall for budsjettforslaget i Stortinget. Finansdepartementet har beregnet at øket moms vil utgjøre rundt NOK 500 millioner i 2016, derav NOK 200 millioner fra hotellovernattinger.

Representanter for regjeringspartiene rettferdiggjør moms-økningen bl.a. med at selskapsskatten skal reduseres, fra 27 til 25 prosent. Det er vel og bra, men til liten trøst for det store antallet reiselivsbedrifter, spesielt i distrikts-Norge, som driver med små marginer, har betydelig vedlikeholdsetterslep og dermed ikke er i skatteposisjon. Ifølge rapporten “Norsk Hotellnæring 2015” gikk 29 prosent av norske hoteller i minus i 2014. Det er i første rekke disse, ofte hjørnestensbedriftene i lokalsamfunnet, som rammes når regjeringen vil øke momsen. De fleste av disse har liten mulighet til å ta moms-økningen igjen i høyere priser.

Politikerne burde heller stimulere reiselivet. Både norske og utenlandske turister legger igjen betydelige beløp i moms, bensinavgifter, alkoholavgifter og andre avgifter på sine reiser i Norge. En økning i den utenlandske turisttrafikken til Norge på 5 prosent, vil øke mva-inntektene med over NOK 250 millioner, i tillegg til alle andre avgiftsinntekter og positive effekter for reiseliv og annet næringsliv.

Hans Kristiansen (redaktør)

Lederartikkel i HRR nr. 7.

About hkp