GIN-BOOMEN FORTSETTER

Gin har i de siste ti årene vært en raskt voksende brennevinskategori. Nye gin-destillerer åpnes, bare i 2016 kom det til 40 nye destillerier i Storbritannia. Et stor antall nye merker kjemper om plassen i barhyllene, og forskjellen på produktene er svært stor. Det er blant de mange mindre spesialmerkene og i toppen av markedet, veksten er størst. Gin har også fått øket popularitet fordi cocktails er på moten igjen, og da er gin, med forskjellig smaksbilde, et glimrende utgangspunkt for bartendere som vil eksperimentere.

Den siste gin-boomen startet i Spania for rundt ti år siden, for fem år siden tok det av i Storbritannia, som er verdens største ginmarked. Resten av Europa har også fått sansen for den spanske måten å drikke G&T på, med store, runde glass og mye is. Samtidig er det kommet mange nye, interessante tonicmerker.

Gin defineres som sprit med einebær og andre botaniske tilsetninger. Det kan kun benyttes naturlige smakstilsetninger. Gin-produksjon foregår i to steg. Først destilleres en naturlig sprit basert på korn, så redestilleres den i en prosess der det tilsettes urter, frukt, bær, krydder, etc., etter hvordan man ønsker resultatet skal bli. For å ekstrahere smaksingrediensene, kan de bløtgjøres i sprit, deretter blir blandingen destillert. Den andre metoden for å tilsette smak er dampinfusjon. Urter, krydder etc. kommer da ikke i direkte kontakt med spriten, men plasseres i containere inne i spesialbygde stills.

Gin er langt ifra et enkelt industriprodukt, det er mye håndverk involvert. De store produsentene, som f.eks. Beefeater opererer med 150 år gamle oppskrifter, og det er i praksis ingen forskjell på slik Beefeater ble laget i 1860-årene og dagens utgave.

Vann utgjør en svært stor bestanddel i gin, destillatørene benytter derfor de reneste vannkilder. Noen tar dette et steg lengre, f.eks. Miller’s Gin, de destillerer i England og blender med vann på Island, som påstår de har det reneste vannet på kloden. Flere “engelske” ginmerker både destillerer og blender i Skottland.

De fleste gin-merkene har en alkoholstyrke på 40 til 47%. Noen produserer svakere utgaver på 37,5%, noe som er minimumsstyrken for gin, bl.a. for å få lavere norsk alkoholavgift. I resten av verden er 40 – 47% alkoholstyrke vanlig.

Dry Martini og G&T

Klassiske cocktails er “in” for tiden, f.eks. Dry Martini, Negroni og Gimlet. For noen år siden var det en konkurranse om hvem som kunne lage den tørreste Dry Martini i London. Vinneren delte vissnok en vermouthdråpe i to! Winston Churchill satte stor pris på Dry Martini også. Han likte den så tørr som mulig, det vil si uten noe særlig vermouth. Det ble sagt at han nøyde seg med å kaste et blikk i retning Frankrike, når han helte Plymouth Gin i glasset og la en oliven på toppen.

Gin & Tonic er en klassisk favoritt for svært mange. Det er ikke mange drinker som er like forfriskende som en perfekt laget G&T. Her er det mange fallgruver. Glasset bør være av riktig type og både gin og tonic må være riktig og brukt i riktig mengde, isbitene bør være store. Isbiter først i, så gin, deretter tonic og f.eks. sitron/lime. G&T hadde sin opprinnelse i India under britisk styre. Tonic ble drukket som profylakse imot malaria og sitrusskall forhindrer skjørbuk. Så kom noen på den geniale idéen at gin passet bra for å gjøre denne blandingen mer lettdrikkelig, det lyktes over all forventning.

G&T tips: Bruk store, gjerne cup-formede glass. Som amerikanerne sier: “Go big on ice”. Bruk mange, store isbiter, slik at drinken kjøles, istedenfor at den utvannes. Bruk frisk tonic med så mye kullsyre som mulig. Store plastflasker med tonic som ligger på kjøling, mister lett boblene.

Gin & Tonic er den mest populære gin-drinken i Europa, mens i USA brukes mest gin i Dry Martini og andre cocktails.

Gin klassifiseres i tre hovedgrupper:

London Dry – tørr, lett aromatisert, ren. Opprinnelig fra London, men kan produseres hvor som helst i verden. Eksempler: Gordon’s, Beefeater og Tanqueray. Det finnes også en undergruppe av moderne London Dry Gin, som ofte er svært aromatiske, florale og komplekse i stil og ikke dominert av einebær-smaken. I gruppen Modern London Dry Gins finner vi bl.a. Bombay Sapphire, Hendrick’s, Caorunn og The Botanist.

Plymouth – tørr, litt søtere enn London Dry og inneholder flere planter, røtter og fruktige smaker. Kan kun produseres i Plymouth, Devon.

Old Tom – lett søtet, lett aromatisert. Arcus’ Golden Cock er i denne kategorien.

Foto: Explorer Gin

Les hele artikkelen i HRR nr.3/-18

About hkp