– I ALLER BESTE FALL ER 6 UKER GANSKE TOMME FOR HOTELLENE

– Et av mange store spørsmålet for reiselivet, når denne krisen er over, er trolig hvor mange hoteller, restauranter og andre i bransjen som er gått under. Og hvor mange mennesker har fått økonomiske problemer, som har gjort at de ikke har råd til å reise på ferie som de pleier. For å redusere de langsiktige konsekvensene er det derfor viktig at både næringsliv, politikere og hver og en av oss tenker langsiktig i en krevende tid, sier Anders Vatne (bildet), partner i hotellrådgivningsselskapet Hotelia.

– I uke 9 og 10 begynte belegget på hotellene å bli ganske dårlig. Flyselskapene merket det først, og trafikken der påvirker jo hotellene direkte. I uke 11 var det mer eller mindre tomt rundt omkring, da kom også myndighetene med svært strenge restriksjoner. Uke 12 var det også tomt. Det meste var uansett stengt frem til 26.mars, i uke 13. Uke 15 er første påskeuke og er vanligvis ganske tom. I uke 16, har vi 2.påskedag, hvis de da begynner med å lempe litt på restriksjonene kan vi kanskje, hvis vi er optimistiske, se at det løsner litt mot slutten av uke 16. Deretter kan deler av yrkestrafikken komme raskt tilbake. Det vil iallfall være snakk om fire uker som er ganske tomme, deretter to påskeuker som er tomme likevel. Så i aller beste fall er det seks uker som er ganske tomme for hotellene, og noen uker som blir dårlige. Det store spørsmålet blir hvor lang «halen» blir, med negative effekter for konferansemarkedet og sommersesongen med den internasjonale ferietrafikken, sier Vatne.

– For de som vanligvis har stor påsketrafikk, høyfjellshoteller og andre, blir dette ekstra krevende. For vintersportsstedene var sesongen over i uke 9 eller 10, selv om   påsken for mange skulle være årets høysesong. Mange av disse hotellene er selvstendige, og har greid å overleve i et vanskelig marked. Nå får de ytterligere problemer og det kan bli kritisk for flere. Men også de fleste store kjedene og andre større aktører, har fått gjennomgå i de siste ukene, med bortfall av omsetning, massiv permittering av personale og nedstenging av hoteller. For noen er børsverdiene dramatisk redusert, for eksempel Scandic, som på et tidspunkt, ble redusert i verdi med 80 prosent siden årsskiftet. Markedets vurdering av reiselivsbedriftene er kritisk, men i de reduserte børsverdiene ligger naturligvis den store usikkerheten som råder om hvor lenge bransjen skal være nedstengt. Hvis forholdene har roet seg betraktelig i de nærmeste ukene, vil nok kursene ta seg ganske mye opp igjen.

I tillegg til overnattingstrafikken, mister hotellene også omsetning fra serveringsvirksomheten, og den er betydelig for mange, ikke minst konferansehotellene. Hotellenes losjiomsetning var NOK 16,4 milliarder i fjor, mens F&B-omsetningen anslås til NOK 14 milliarder, vi snakker altså om rundt 30 milliarder kroner til sammen. 

Myndighetene er kommet med krisepakker, som inkluderer redusert hotellmoms og flere andre tiltak, men alt kommer an på hvor lang tid dette tar. Det kan ta svært lang tid å få driften opp på normalt nivå igjen, så det ville være bra om den reduserte momsen ble permanent, momsøkningene de siste årene har vært svært negative for bransjen. Veldig mange hoteller har en presset likviditet, så uansett vil bortfall av omsetning og mangel på likviditet trolig knekke flere hotell og reiselivsbedrifter, avslutter Anders Vatne i Hotelia.

Les hele artikkelen i HRR nr. 2

About hkp