KRISE – ELLER NY NORMALTILSTAND?

Næringsminister Iselin Nybø er begynt å omtale dagens krisetilstand som normaltilstanden fremover for reiselivsbransjen. Foto: Marte Garmann

På starten av sommeren var store deler av reisebransjen optimister, og regnet med at landet snart ville åpnes for utenlandske turister og at forholdene ville begynne å normaliseres igjen. Åpningen kom, den varte noen uker og juli var en god måned for mange, men så i august ble det nedstengning igjen. Bookingene som lå inne forsvant. Sommersesongen, når de fleste i reisebransjen må legge seg opp reserver, som de kan drive for i de magre høst- og vintermånedene, innfridde derfor ikke, for de aller fleste. Konkursfrykten er nå betydelig i norsk reisebransje. I NHO Reiselivs siste medlemsundersøkelse, svarer hele 34 prosent at de vurderer det som en reell risiko at bedriften kommer til å gå konkurs på grunn av corona-relaterte problemer. I juli fryktet 25 prosent konkurs, mens tallet i august var 31 prosent.

Næringsminister Iselin Nybø er begynt å omtale dagens krisetilstand som normaltilstanden fremover for reiselivsbransjen. – Dette er den nye normalen, og vi må finne ut hvordan vi skal leve med den, sier hun. Hvis Nybø har rett i det, betyr det en revolusjonerende omlegging av hvordan vi og resten av verden skal leve våre liv i årene fremover. Men hun har lovet at det kommer økonomiske bidrag fra regjeringen, spesielt innrettet mot reiselivet, i løpet av høsten og at det skal settes av midler på Statsbudsjettet for 2021.

Permitteringsordningen er blitt utvidet til 52 uker, noe som er blitt svært godt mottatt både blant ansatte og bedrifter. Det de fleste etterlyser nå er en offentlig kompensasjonsordning, for å dekke de faste utgiftene, som erstatter den som opphørte 1.september.

Myndighetene pålegger reiselivsbedriftene rigorøse innskrenkninger i måten de kan drive sin virksomhet på, dette gjøres i utgangspunktet til fellesskapets beste, men da må også det samme fellesskapet kompensere de bedriftene og arbeidstagerne som blir skadelidende, så lenge begrensningene gjelder.

Tiltak som vil hjelpe

Skjenkestoppen ved midnatt gjelder fortsatt mens dette skrives, men det er ganske klart at den, i tillegg til å skade serveringsbedriftene, også virker imot sin hensikt når det gjelder smittevern, så alt tyder på at regjeringen vil ta til fornuft å igjen tillate skjenking etter midnatt.

Aktørene i møte- og konferansemarkedet er blitt spesielt hardt rammet. Regjeringens maksgrense på 200 personer, uansett hvor store og smittevernsikre lokaler det dreier seg om, er ødeleggende for driften i denne delen av bransjen og må revideres.

Overnattingsmomsen ble 1.april midlertidig redusert til 6%, dette nivået må forlenges til også å gjelde i 2021. En reduksjon av serveringsmomsen til samme nivå som takeaway-momsen på 15%, vil være en stor hjelp for å få fart i serveringsbransjen og sørge for at et stort antall permitterte kan komme tilbake i jobb. 

Restriksjonene på reiseaktiviteten har på ny vist hvilken enorm handelslekkasje vi har til Sverige, nordmenn brukte ifjor rundt 16 milliarder kroner på handleturer til Sverige. Dette er milliarder som ville blitt brukt i Norge isteden og skaffet tusenvis av norske arbeidsplasser, store skatteinntekter og avgiftsmilliarder i statskassen, hvis vi hadde politikere som ønsket det, og reduserte avgiftsnivået på matvarer og alkoholholdige drikkevarer.  

                                                                                                         Hans Kristiansen, redaktør

About hkp