LAKSEFISKET I NORSKE ELVER HAR MYE STØRRE ØKONOMISK POTENSIAL

Rauma er en av våre klassiske lakseelver. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/www.fjordnorway.com

Norge har rundt 400 lakseførende elver, med stort og smått, og er et av få land som kan lokke med atlantisk villaks på over 20 kg i elvene. Vanligvis selges det årlig fiskekort for rundt 400 millioner kroner i norske elver, i tillegg er det store økonomiske  ringvirkninger for overnattings- og serveringssteder, varehandel og andre. Foreningen Norske Lakseelver anslår at laksefisket i Norge omsetter for rundt NOK 1,1 milliarder, derav går rundt NOK 750 millioner til kjøp av varer og tjenester.

Mange tror at laksefisket i elvene våre fortsatt er forbeholdt internasjonale rikfolk, slik det ofte var på 1800-tallet og frem til midten 1900-tallet, men nå er rundt 75 prosent av de rundt 100.000 laksefiskerne nordmenn, og i år blir det enda flere norske fiskere i elvene. Mange elveeiere har fått avbestilling fra utenlandske sportsfiskere, på grunn av at det er blitt vanskelig å bevege seg mellom landene. Mange har en fisketur i Norge som årets høydepunkt, enkelte er kommet til sin faste elv hver sommer i mange tiår og drømmer om en gang å få en storlaks på kroken.

Norske Lakseelver, som representerer en stor andel av de 10.000 lakserettighetshaverne i Norge, tror potensialet for lakseturisme er langt større enn det som tas ut i dag. De mener at både salg av fiskekort og tilleggssalget, har potensial til å fordobles. Potensialet for salg av fiskekort ligger på mellom NOK 600 og 800 millioner per år og økt omsetning av varer og tjenester bør opp mot NOK 2 milliarder kroner. Totalt har laksefisket i norske elver et omsetningspotensial på nærmere NOK 3 milliarder i året, ifølge Norske Lakseelver.

Norge er det landet som har flest elver med atlantisk villaks, fra svenskegrensen i sydøst, til Grense-Jakobselv. Men det er gått nedover med bestanden i de senere år, innsiget av laks til norskekysten er mer enn halvert siden midten av 1980-tallet. Restriksjoner i fisketid og størrelse på fangsten, gjør likevel at bestandene opprettholdes. Men villaksen trues også av rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettsanlegg. I 2019 ble det likevel fisket og avlivet 291.286 kilo atlantisk laks i norske elver, en økning på 7,4 prosent fra året før, totalt 82.365 fisk, ifølge SSB. Derav 93.273 kilo, ialt 9878 fisk over 7 kilo, en økning på 32,6 prosent fra året før. 90.623 kilo villaks, ialt 32.189 fisk ble satt ut igjen. Mange elver praktiserer forskjellige varianter av ”catch & release”. De lakseelvene som årlig har størst oppfisket kvantum i Norge, er Tana med bielver, GaulavassdragetOrkla og Altaelva.

2 av 3 laksefiskere er tilreisende

Stian Stensland, førsteamanuensis i naturbasert reiseliv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oddgeir Andersen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har i en årrekke studert laksefisket i Norge og verdiskapningen det bidrar med. Ifølge deres beregninger er det årlig 75.000 – 85.000 personer som i gjennomsnitt fisker ca 10 dager hver i norske elver. To av tre er tilreisende som trenger overnatting og andre tjenester. Motoren i det økonomiske systemet er fiskerne, som bidrar med NOK 1,3 – 1,5 milliarder i omsetning per år hos elveeiere, turismeaktører og lokalsamfunn i elvedalene.

Forbruk, andelen tilreisende fiskere og antall fiskedøgn varierer mye mellom elvene. Gaula har anslagsvis 55.000 fiskedøgn. Tilreisende står for 62% av disse og legger igjen i snitt 531 kroner per døgn på fiskeleie, og 1193 kroner på overnatting, mat/drikke og annet. Lokale fiskere legger igjen 744 kroner per døgn. Samlet forbruk blir da 74 millioner kroner. For Gaula anslås verdiskapingen til ca 40 millioner kroner per år.

I Lærdalselva bruker tilreisende fiskere 2628 kroner per døgn, mens i Vikedalselva i Rogaland dominerer lokale/regionale fiskere, med et forbruk på 510 kroner per døgn. Fiskernes forbruk gir økonomiske ringvirkninger i form av aktivitet/kjøp hos mottagerne av pengene og i lokalsamfunnet. En del av pengene brukes utenfor lokalsamfunnet og gir en «lekkasje». Vi bruker en multiplikator på 1,35 av forbruket, som for Gaula gir en samlet omsetningsvirkning av laksefisket på 100 millioner kroner, skriver Stian Stensland og Oddgeir Andersen.

Matfisk i toppklasse

I tillegg til at villaksen er en sprek sportsfisk, er den også matfisk i toppklasse, iallfall hvis det dreier seg om nygått laks, som ikke er alt for stor. Villaks er i dag en sjeldenhet på restaurantmenyene, men noen steder kjøper inn litt om sommeren. Selv om oppdrettslaks etterhvert holder bra kvalitet, er det noe spesielt med villaks. Røkt villaks er i en klasse for seg, men prisen er naturligvis også deretter.

Tekst: Hans Kristiansen

Les hele artikkelen i juniutgaven av HRR

About hkp