POLITIKERNE VIL RASERE NORSK NATUR MED VINDMØLLEINDUSTRI

Norge er et kaldt og mørkt land store deler av året. Heldigvis er vi fra naturens side velsignet med rikelig med vannkraft, vi er også blitt en stor energiprodusent innen gass og olje. Både vannkraft og naturgass er blant de reneste energiformene som finnes, hvis det er noe land som ikke trenger et nytt, såkalt «grønt skifte» innen energiproduksjonen, er det Norge.

Men politikerne vil det annerledes. Det virker som det er bred politisk enighet om at Norge skal påta seg rollen som en enda større energileverandør til andre europeiske land. For å få til dette må det bygges vindmøller på land og til havs, flere vassdrag skal vurderes for utbygging, tre nye kraftkabler skal legges til utlandet og strømprisene for norske husholdninger og norsk næringsliv skal opp.

I noen land har industrien fordel av at lønnsomkostningene er lave, andre har lave skatter og avgifter, eller kort vei til markedene. Norsk næringsliv har tidligere hatt fordel av relativt lave energipriser. En rekke norske industribedrifter, særlig innen prosessindustrien, er svært energi- og elektrisitetsintensive. Noen bedrifters energikostnader er over 20 prosent av totale kostnader. Selv om hotellene ikke kommer opp i slike prosenter, betyr strømprisen svært mye der også, ikke minst for hoteller med store spa-anlegg. Med de små marginene det opereres med i hotellbransjen, kan høy strømpris bety forskjellen på pluss eller minus i regnskapet.

Strømprisen steg med 54 prosent i 2018, og i år forventer markedet en ytterligere prisstigning på 10 prosent. Det skyldes blant annet økte produksjonskostnader på europeisk kraft og en sterk eurokurs. En viktig prisdriver er at politikerne har vedtatt en tredobling av prisen for CO₂-kvoter i det europeiske kvotemarkedet.

Norge, som kan være selvforsynt med ren, fornybar vannkraft til både forbrukerne og næringslivet, er kommet i en situasjon der vi importerer kostbar, såkalt «skitten» kullkraft. De eneste som tjener på den situasjonen vi har i dag er kraftselskapene. Vannkraft og naturgass er Norges felles ressurser, da er det ikke riktig at norske forbrukere og norsk næringsliv skal ha energipriser i Europa-toppen.

Vindmølleindustri og reiseliv går ikke sammen

Nå utreder myndighetene også muligheter for å plassere store industrianlegg med vindmøller rundt omkring i norsk natur. Dette er enorme naturinngrep, som ødelegger landskapet og er en trussel mot fuglelivet. I tillegg virker de ikke. Vindmøllene produserer kraft stort sett når vi ikke trenger den. Midt på vinteren blåser det enten for mye, eller ikke i det hele tatt. Vindindustrien er mektig, det er store økonomiske interesser og subsidier i denne bransjen, og de står på for å overtale politikere, både sentralt og lokalt i kommunene, om å satse på vindkraft. Reiseliv og vindindustri passer ikke sammen, hvis norsk reiselivsnæring skal fortsette å vokse, må vi ta miljøvennlige valg og bevare naturen så godt det lar seg gjøre. Da er det ikke plass for hverken vindmølleindustri eller monstermaster.

H.K.

Fra lederartikkel i HRR nr.1 2019

About hkp