REISELIVET BETALER EN HØY PRIS FOR BEKJEMPELSEN AV COVID-19

Deler av norsk reiseliv er i ferd med å reise seg igjen etter den største nasjonale krisen siden Annen verdenskrig, covid-19 fra Kina, kombinert med bunnpriser på olje og gass, slo til samtidig. Regjeringen innførte i mars noen av de strengeste tiltakene i fredstid og stengte ned store deler av økonomien for å bekjempe coronapandemien. Nedstengningen av økonomien resulterte i kraftig økning i arbeidsledigheten og et brått fall i den økonomiske aktiviteten. Det er nesten skremmende å se hvor raskt, og nesten uten debatt, Norge og andre demokratiske land, ble stengt ned og de fleste innbyggerne ble ilagt det som i praksis var husarrest i ukevis. Pandemien er blitt begrenset, men til en pris som for mange har vært ekstremt høy. Ledigheten har eksplodert, aller mest blant de unge. Landene i Syd-Europa ser igjen de katastrofalt høye arbeidsledighetstallene blant unge som de hadde da finanskrisen herjet som verst.

Som alle vet er reiselivet en av bransjene som har betalt den høyeste prisen for virusbekjempelsen, ikke minst flyselskaper, hoteller og aktivitetstilbydere. Hvis noen for ett år siden hadde sagt at i april-mai 2020 skulle belegget på hoteller og fly falle med 90 prosent i forhold til samme periode 2019, og aksjekursene til mange av de største reiselivsaktørene skulle falle like mye, ville de fleste trodd at vedkommende var gal.

Norge er i den heldige stilling at vi inntil videre har nok egne penger, slik at vi slipper å ta opp lån for å finansiere alle krisetiltakene, i motsetning til nesten alle andre land. Men for å få fart i innkommende turisme, er vi naturlig nok også avhengig av at økonomien i andre land utvikler seg positivt.

2020 året uten utenlandsferie for de fleste

Reiseliv sto før coronakrisen for rundt 330 millioner arbeidsplasser og 7 prosent av verdens totale eksport. I 2019 reiste 1,5 milliarder mennesker på ferie til utlandet, et tall som er vokst enormt for hvert av de siste tiårene. 2020 vil bli året uten utenlandsferie for de fleste, både restriksjoner, frykt for smitte og sviktende privatøkonomi, vil gjøre at de fleste holder seg i eget land. Vanligvis foregår nesten 75 prosent av all turisme i industrilandene, som er medlemmer av OECD, innenlands. World Tourism Organisation (UNWTO) anslår at internasjonale turistankomster vil falle med mellom 60 og 80 prosent iår, forbruket på reiser kommer til å falle mellom $910 milliarder (NOK 8462 milliarder) og 1200 milliarder (NOK 11.159 milliarder). Europa vil bli ekstra hardt rammet, siden landene her vanligvis tar imot over halvparten av alle internasjonale turister.

Reiselivsbransjen etter covid-19 vil se helt annerledes ut, det vil tenkes hygiene og smittevern overalt, i lang tid. Det vil føre til varige forandringer på det meste, fra hvordan hotellrom er utstyrt og rengjort, inn- og utsjekk, menyer og matservering, til innsjekking på flyplasser og renhold av leiebiler. Topp renhold og hygiene vil være konkurransefortrinn, som gjestene vil være enda mer oppmerksom på enn tidligere, men det vil koste, og regningen havner til slutt hos kundene.


Lederartikkel i juniutgaven av HRR

About hkp