OTA’ER – EN LITT FOR LØNNSOM FORRETNINGSMODELL

Gjennomsnittlig provisjonssats til OTA’ene er rundt 14 prosent og rundt 25 prosent av alle hotellgjestedøgn bookes gjennom dem, viser tall fra rapporten Norsk Hotellnæring 2019.  OTA’enes andel av de totale losjiinntektene utgjør da ca. NOK 3,75 milliarder, for det betaler norske hoteller dem over 525 millioner kroner i provisjoner. I tillegg holder OTA’ene all informasjon om gjestene for seg selv.

Når gjennomsnittlig provisjon er 14 prosent, betyr det at noen betaler litt mindre og andre, stort sett frittstående distriktshoteller betaler mye mer. De ikke-kjedetilknyttede, mindre hotellene, er somregel de som er mest avhengige av trafikk fra OTA’ene. De leverer naturligvis endel tilleggstrafikk, men ofte er OTA’ene et fordyrende mellomledd mellom gjesten og hotellet.

OTA’ene har vært utrolig dyktige til å skvise seg inn mellom hotellene og gjestene, siden de startet sin aktivitet på 1990-tallet. Mange i hotellbransjen mener at de selv har «sovet i timen».  En av de mest suksessfulle OTA’ene, Booking.com, genererer hvert år milliardoverskudd til sin eier, amerikanske Priceline Group. De har nærmere 30 millioner hoteller og andre overnattingssteder på rundt 150.000 steder i 228 land listet. Hvert døgn bookes rundt 1,5 millioner rom på deres nettsteder. Det er mye mer lønnsomt å være mellomledd, enn å levere det produktet gjestene egentlig kjøper, altså hotellovernattingen.

Norsk hotellbransje  presses nå fra tre sider; fra OTA’ene, fra Airbnb og lignende uregulerte overnattingstilbydere, pluss fra myndighetene, som skaper usikkerhet om rammebetingelsene, med sine momsforhøyelser på kort varsel. Likevel er prisene på hotellovernatting i Norge konkurransedyktige sammenlignet med våre naboland, men det hele går på bekostning av lønnsomheten i bransjen. Svært mange hoteller, særlig endel av de mindre og frittstående, driver med svært svake resultater og må skyve på nødvendige oppgraderinger og vedlikehold.

 HK

Fra lederartikkel i novemberutgaven av HRR

About hkp